|
Såpebobler |
||
|
Tekst: Olav Stranden / Musikk: Per Einar Fjellheim |
||
|
Det
satt ein liten unge, ein gut i krølla hår. På
tunet ved ei stue; og sleika sol og vår. Hainn
drømt vakre drømma, slik som bære onga kainn, og
søla med ei snelle, i et fat med såpevainn. Så
blåst`n i fra snella, ei såpebobbel fram. Deinn
stråla som hainns drømma; va` skjønn som ein tå dæm. Hainn
blåst` ganske varlig, te`n fekk a` rektig stor. Så
ropa`n opp mot stua: "Kom å sjå på bobla, mor!" "Men
kjære; kor hen e` bobla?", sa mor da hu kom ut. "Æ
sjer da bære fatet, og snella, og ein gut" Hu
smila som i tanka, da hu hørt` gut`ns ord. Hainn
sa så djupt sørgmodig: "Tænk
dæ bobla deinn sprakk deinn mor"
Og
gut`n dyppa snella og blåst` mang` fleir. Men
just som dæm va` vakrast - så va` dæm itjnå meir. Men
ingen tenke over, mens man e` ein lit`n gut.
At
man ska blåse såpebobla heile livet ut. Æ
lært` mæ te å drømme, og håp` lyst og fast. Æ
lært` meir om livet, da mine drømma brast. Når
drømman va` som vakrast, blåst` skjebnen håpet ut. |