Merittliste

Et bilde fra den blide barndom i Ervika. Første og eneste jobb som "manekeng" ble utført i 5-6-års alderen, og for den som ikke er i stand til å se det står undertegnede som nummer 2 fra venstre! Første gang på en scene!

Kom til verden en ettermiddag om høsten for noen år siden. Gråt da jeg ble født. Lærte etter hvert å tisse selv, og finnes ikke redd toget. Fikk tidlig utviklet utferdstrang som i første omgang begrenset seg til bruk av trehjulssykkel.

Etter hvert ble strengeleik fast inventar på gutterommet, og kursen for stjernene tok form. Slo tidlig til mot fars gamle radio, og den fikk dessverre varige mèn. Det var på den tiden da bassgitaren hadde tre strenger, kostet seksti kroner brukt og hjemmelaget, (økonomivarianten) og veien til øvingslokalet måtte tilbakelegges i en trøtt og sliten geitbåt.

Været var den gang - som nå - svært skiftende. Senere ble det trampsykkel med forsterker på bagasjebrettet og gitar på styret. Gitar ble det ved å legge en Gibson les Paul på et matpapir og tegne rundt. Ved hjelp av båndsaga på sløyden fikk man fram en planke som ikke var tyngre enn at man kunne stå oppreist og samtidig spille noen minutter av gangen. Men, er viljen seig nok, er det utrolig hva tiden bringer.

Ble tidlig i puberten "oppdaget" av en lokal guru, og med foreldrenes samtykke ble det mange år med bil og henger og Vox og Max og Davoli og Schaller og Vingtor og Hagstrøm og Peavey og Music Man og Høfner og Ibanez og Fender og Gibson og Guild og Martin. Noen tonn utstyr er blitt løftet ut og inn av henger og festlokaler, og mange stev er avsunget for festglade mennesker. Det er mer enn sant!

Den første grammofonplata de utstående ører fikk høre var med Buck Owens and the Buckaroos. Dermed var det klart hvilken vei det bar. Mye kunne vært skrevet om både det ene og hint, men la oss begrense oss denne gang!

var det første bandet jeg stiftet. Dette var i 1969, og det begynte med at Oddvar Weness og undertegnede, utstyrt med hver vår el.gitar spilte vår første "jobb" på ungdomskveld på Elveng skole.

Anlegget vårt må beskrives: 1 stk. "Vingtor" gitarforsterker med tre innganger. Mikrofonutstyr: 1 stk. tyvlånt "Tandberg" spolebåndopptaker-mikrofon som var montert i klypa på en "sleik" (vaskestaur). Denne ble så kilt fast mellom to stoler, og vips: Vi hadde et komplett PA-anlegg! Repertoaret spente fra "Jeg går og rusler på Ringerike" til "Drømmen om Elin", så det så! Vi hadde også hyret trommeslager, men han dukket rett og slett ikke opp.

Det må også nevnes litt om økonomien i det hele: Det var nemlig slik at Oddvars far ble tilbudt å være "bandbuss-sjåfør" for han hadde bil; en 1963-modell Folkevogn-boble. Det som var leit var at han gikk glipp av Dagsrevyen.Dette gikk naturlig nok på humøret løs, og han forlangte den uhorvelige sum av 30 kroner for jobben. Når "bandet" da fikk 20 kroner for å spille, gikk det som det måtte gå; vi skylder forsatt 10 kroner for transporten! Ikke dårlig?

så deretter dagens lys. I starten var vi veldig på "søke- og lete- og prøve- og feile-stadiet. Spillejobber på den tids ungdomskvelder var hovedbeskjeftigelsen. Og øvde gjorde vi; blant annet startet vi i 10-tida på søndags formiddag og holdt på til midnatt mange ganger. Ett av øvingslokalene lå i nabokommunen, og dit var det en mils vei. Dermed la vi i vei med gitarer og forsterkere på sykkelstyre og bagasjebærer. Så kom ikke her! Skulle vi bli stjerner så var kun èn ting å gjøre!

Besetningen varierte i løpet av et par år, men grunnstammen var "Civil War" samt Per Hartvig Klefstad og Per Erik Dahl. Vi deltok i "Trøndersk" i Trondheim. Vi vant ikke, men fikk spille i "Samfunnet", og det var ikke småtterier for oss landsens gutter! Det var for øvrig "The Kids" som vant det året, så det holdt ikke for oss med "Blonda svenska vikingar" og "Dream", forståelig nok. Det var "heavy" som var sjefsmusikk, nemlig!

Vi spilte på "Ørlandsdagene" ett år - prestisje!, og i tillegg spilte vi flere ganger i "Horsen"; Ørlands desidert mest populære og sagnomsuste festlokale. Om "Horsen" og band må absolutt fortelles følgende: Dersom man, som ivrig musiker; kom i snakk med likesinnede om musikk og band og den slags, var alltid ett av de innledende spørsmålene "om man hadde spilt i Horsen"! Dersom svaret var "ja", forsatte samtalen, men om svaret derimot var "nei", var konversasjonen definitivt over! Det var med andre ord enorm status å ha spilt i "Horsen".

Vi hadde også flere ukelange spillejobber i Ottadalen - på Pollfoss Turistheim der vi spilte hver kveld, og ofte også på dagtid utendørs for å trekke turistene inn. Dette var en særdeles god skole for oss!

Straks jeg var konfirmert, fikk mine foreldre en kveld besøk av en kar, noen år eldre enn meg, som var musiker og nabo. Spørsmålet var enkelt: Syntes mitt "opphav" det var i orden at jeg begynte å spille på fester og dansetilstelninger? Naboens navn var, og er fortsatt Idar Solhaug, og svaret fra mine foreldre var et ubetinget JA! Dermed tok nok en god "musikkskole" til.

Da vi startet "Solhaugs Kvartett" var det vanlig med grovt sett to typer dansemusikk; enten ren instrumental musikk som gammeldans og swing, eller rockemusikk - den tids "piggtråd"! "Solhaugs Kvartett" var, i all beskjedenhet, banebrytende for en ny musikkstil i vårt distrikt, nemlig "blandadans". For uinnvidde betyr dette ganske enkelt en blanding av gammeldans og lett dansemusikk som swing, tango, foxtrot, rock, samt tidens populærmusikk. "Norsktoppen" var en kilde å øse av - den gang! "Solhaugs Kvartett" la opp til jul i 1980.

Her ble jeg med som vokalist og bassist i 1979. Vi spilte naturlig nok gammeldans, samt mer moderne dansemusikk. Orkesteret deltok i flere konkurranser i gammeldans, og vår beste plassering var en 11. plass under Titanofestivalen i Skjåk i 1980 blant 63 deltakende orkestre. Vi deltok også på 3 kassetter med Johan Fastings swingkurs sammen med flere andre kjente orkestre fra hele landet. Disse ble utgitt på "Homes", og produsent var Torbjørn Strøm (fra Gluntan) og Johan Fasting. Sistnevnte danset med sin kone i studio for å sjekke at takten var riktig! Ikke no` tull der i gård`n! I tillegg ga "Røsleberget" ut 2 kassetter med en blanding av eget- og andres stoff. Bl.a. en kassett med Åge Lien som sang "Ørlandsvalsen". De som spilte i "Røsleberget" i min periode var: Sverre Berget-trekkspill, Torbjørn Leseth-trekkspill, Trond Leseth-trekkspill, Svein Røe-gitar, Oddvar Weness-trommer og undertegnede sang og bass. Nok en meget god skole i musikkforståelse og samspill!

I overgangen mellom Røsleberget og Country Line deltok vi også på nedenstående MC-utgivelse: "Norsk Country nr. 6". Tøffing på hest!? Det hører med til historien at da bildet var tatt la hesten på sprang - og for et sprang - og det var med nød og neppe vi fikk berga gitaren! Siden har jeg holdt meg på bakkenivå!

Orkesteret ble stiftet med ett mål for øyet; COUNTRYMUSIKK! Orkesteret bestod av: Harry Nilsen - gitar, Torstein Stranden - trommer, Leif Jørgensen - gitar/steelgitar, John Jørgen Kjevik - steelgitar og Per Einar Fjellheim - vokal/bass. Navnet ble foreslått av Torbjørn Strøm i Gluntan da vi i samarbeid med Røsleberget spilte inn "swingmusikk" for Johan Fasting i Nidaros Studio i Trondheim. Torbjørn var sporty og spilte piano sammen med oss under innspillinga! Det var også Torbjørn som formidlet kontakten med John J. Kjevik fordi vi som countryorkester manglet steelgitar. Ettersom det ikke vokste countryorkester på trær, ble John med oss fast samtidig som han spilte sammen med Teddy Nelson (som dessverre døde så alt for ung). "Country Line" spilte for det meste i Trøndelag og svært ofte på countryrestaurantene "Mississippi" og "Martins" i Trondheim. På "Mississippi" ble vi kjent for å være Norges raskeste orkester til å pakke sammen utstyret etter endt jobb. Vi var bestandig ferdig pakket lenge før arrangøren hadde talt opp "covercharg`n" som han oppbevarte i ei skoeske!!! Ofte spilte vi midt i uka og tok første ferga hjem om morgenen; og dro rett på jobb! Da var vi unge og ivrige da! "Country Line" ble oppløst i 1983 da jeg fikk tilbud om å spille sammen med Ottar "Big Hand" Johansen, Claudia Scott og Casino Steel i "Country Star Team" ifbm. lanseringa av plata "Will The Circle Be Unbroken". Både hjerte og pust gjorde ting de ikke hadde gjort før! da telefonen ringte og Stein Groven (alias Casino Steel) spurte om jeg ville spille sammen med dem! Om jeg ville!! Permisjonssøknad ble sendt til kraftlaget, og plutselig var jeg "proff musiker"!

I 1983/84 var jeg med som bassist i "Country Star Team" under lanseringa av plata "Will the circle be unbroken". Vi reiste land og strand; både i Norge og i Sverige og vi var på NRK TV flere ganger bla. i Ivar Dyrhaugs program "Zikk-Zakk". En enorm opplevelse og "læringsanstalt" for en ung og energisk musiker!

På nyåret i 1984 var jeg med som bassist på en av Vidar Lønn Arnesens plater. Jeg husker at jeg måtte synge "Jambalaya" inn i øret på Vidar under innspillingen fordi han var usikker på melodien. En ganske stor opplevelse det også for "ei enkel sjel fra landet".

PMB var aktiv på 80-tallet og deltok på C.W. festivaler og opptrådte også på TV. (1985? i Førde)

"Gutta Boys" (Trond Leseth og undertegnede) fungerte som studiomusikere på utgivelsen "Sol over Lysøysundet" i 1994. Else Marie har egen stand under Kystkulturdagene i Lysøysundet der hun blant annet selger egen musikk.

4 glade gutter; Jostein Strand, Per Einar Fjellheim, Jan Ove Oksvold og Arnt Egil Rånes

Dette var forløperen til gruppa Fark. "Per Fjellheim Band" ble startet i 1994 med et klart mål; vi skulle spille på Fosenrock i Bjugnhallen. Dette ble det aldri noe av, men vi fikk spilt inn 4 låter som faktisk fant veien til eteren via NRK.

I 1996 deltok vi på ei samleplate for fosenband - "Heilt Definitivt Fosen" - med release på Skipperkroa på Brekstad til stor stas og flott omtale i flere aviser. Dette var med å legge grunnlaget for "Fark" som så dagens lys i 1997.

Ble invitert av NRK til å skrive og spille inn musikk til en radio-programserie som ble sendt sommeren 2003. Serien bestod av åtte programmer som ble sendt på NRK-Trøndelag i tidsrommet 20. juni til 20 august; dvs i skoleferien. Prosjektet fikk navnet: "Øyhopping i Trøndelag", og som tittelen forsiktig antyder betyr det at programlederne Tom Erik Sørensen og Merete Verstad besøkte åtte øyer på Trøndelagskysten. Det ble spilt en låt i hvert program i tillegg til kjenningsmelodien "Langt i fra land".

Jeg har også denne gang samarbeidet tett med Tommy Rodahl om tekstmaterialet. Tommy bidro også med tekster til begge platene til Fark.

Under har jeg tatt med akkordskjemaet til sangen "Vestafor Virkeligheita" (arb. tittel "Utfrovær" - ført i penna av bassist Jostein Strand). Her skal man ha tunga beint i munnen og fingrene på rett plass kan man si. Men, som så ofte; det ser verre ut enn det er.

Det ble utgitt egen CD i forbindelse med jubilèet. Denne selges til inntekt for restaureringa av Froan kapell.

"Vestafor virkeligheita" er navnet på kulturhelga som gikk av stabelen på Sauøya i Froan helga 4.-6. juli sommeren 2003.

Søndag: Gudstjeneste med påfølgende kirkekonsert. Denne ble besørget av Julie Fjellheim fra Bjugn (datter av Per Einar), Elisabeth Antonsen fra Mausund, og jazzorkesteret "Jazzin` Babies fra Oslo-området. Her svingte det!

Overskuddet gikk til restaurering av Froan kapell som forøvrig hadde 100-årsjubileum i 2004.

"Takk for et fint arrangement og fine viser under kystkulturdagene. Du er en ekte kystgutt. Det er artig å høre viser som har sin relasjon i kulturen. Jeg flyttet fra Lysøysundet for 45 år siden, men må tilbake under kystkulturdagene. Du gir meg en opplevelse og gjenlevelse i det som var. Jeg og min hustru takker deg for et fint innslag. Kan du ikke lage en vise om oss utflytterne som dro rett fra konfirmasjon til sjøs fordi vi ikke hadde penger til skolegang og ikke arbeid? Da vi tok gamle "Nauma" til Trondheim og møtte på hyrekontoret som 15 åringer. Men vi glemte aldri heimbygda. Det var heim vi sjøfolk skulle!

"Fosenkraft e` bra å ha" - NY tekst og melodi skrevet og innspilt for å unngå at Fosen-distriktet blir ytterligere svekket og tappet for arbeidsplasser. Per Einar har ført sangen i pennen, og flere av de ansatte ved Fosenkraft synger med på sangen "Fosenkraft e` bra å ha"! Spilt på NRK-radio og Radio Fosen!

Lokalavisa var ikke snau; noe nedenstående kommentar på lederplass viser. Ytringsfriheten er lovbestemt og INGEN kan rokke ved det! En stor takk til Fosna-Folket!

Denne uka har en cd-utgivelse med høy allsangfaktor og svingende rytme skapt bølger i politiske korridorer i Fosen. Det handler om låta "Fosenkraft e` bra å ha". Tekst og melodi: Per Einar Fjellheim, medvirkende: Ansatte i FosenKraft og andre fra det lokale kulturlivet.

Visst er plata et innlegg i debatten om salg av aksjer i Fosenkraft. Musikk, i likhet med andre kunstformer, har alltid vært brukt til å formidle aktuelle tanker i samfunnsdebatten. Visst er det et par strofer som kan plassere låta i båsen for nidviser. Nidviser er en sjanger med solide tradisjoner. Kan du tenke deg en lokal revy uten tekster av dette slaget? Jeg kan det ikke!

Allikevel lar enkelte seg forarge og provosere over den musikalske meningsytringen. Formannskapet i Bjugn fant det til alt overmål nødvendig å bruke tid i sitt siste møte på å diskutere Fjellheims tekst. Ikke ubetydelige politikere har telefonert hit og dit, og nærmest fremmet individuelle avskyresolusjoner over at noen kan være så tankeløse og ondsinnet.

Stakkars klovner, som bruker tida si på slikt! Med sitt sneversyn har de få, for så mange er de ikke, først og fremst gitt den aktuelle cd-plata, og dermed dens budskap, gratis og effektiv markedsføring. Sjøl om deres hensikt har vært det stikk motsatte.

Langt alvorligere er det når enkelte politikere gjør seg til dommere over vårt lokale kulturliv. Nå er det uvisst hva formannskapet i Bjugn konkluderer med angående "Fosenkraft e` bra å ha". Men den ærede forsamling bør veie sine ord på gullvekt. Eller aller helst avstå fra å kommentere plateutgivelsen. For i denne saken balanserer de på en svært tynn og slakk line.

Ytringsfriheten er lovfestet. Dersom herrene Arnfinn, Knut og Per ikke tåler såpass som de får i denne sangen, burde de aldri inntatt sine ordførertaburetter. De har med viten og vilje tatt på seg posisjoner der de på forhånd visste det ville storme innimellom.Om de føler for å furte, bør de i alle fall ikke flagge det for offentligheten. Uansett, vi kan ikke tolerere forsøk fra ordførere eller andre politikere på å opptre som kulturpoliti. Om noen måtte falle for den fristelsen bør de ta en reise tilbake i tida. Noen tiår, med Kina som adresse. Og enveisbillett. La kulturen blomstre, årets lokale juleslager synes å være i boks. Med 100 prosent lokal opphavsrett!"