Peder
Fjellheims båter.
Et forsøk på å bevare noe for kommende slekter samt
andre interesserte.
Av Per Einar Fjellheim -
sønn.
MS
Kannaskjær 1944 (1914) - 1966 – fra verft til kondemnering.
Et unikt bilde! Båten, som ligger med babord side i fjæra ved Ustadberget, er mest sannsynlig ”Elly” som ble restaurert og fikk navnet ”Kannaskjær”. Kutteren på bildet er MS Bøvågen. For ordens skyld: Det er ikke Salteriet som bygges på dette bildet, det står litt lenger til høyre utenfor bildet. Dette er verifisert sammen med Sturla Leth Olsen. Bilderettigheter: Fosen Bildearkiv
Fakta:
”Svenskskøyte” bygd i 1914
Byggested: Risør
Bygd for J.A. Johansson, Fisketången i Sotenäs Kommun i Sverige.
Første navn: ”Mode”
Motor: Populær 50 hk semi-diesel
Ihht målebrev av 1931:
Lengde: 48,8 eng. fot
Bredde: 18,4 eng. fot
Dybde: 7,4 eng. fot
Byggemateriale: Eik på eik
Netto drektighet: 12 13/100 tonn (28 brt målt i 1952)
Brukt i kveitefiske og annet linefiske i Nordsjøen. Stasjonert bla. i Skagen i Danmark.
Solgt til Sigurd B. M. Svendsen, Ervika i Bjugn i 1931 og omdøpt til ”Elly”.
Det ble nå trolig satt inn en Finnøy-motor.
Kjenningssignal: LJVH
Båten ble bla brukt til sildesalting i tønner, laus-sildfart og trelastfart.
Den havarerte etter hvert i Tinbua i Bjugn, og ble liggende i fjæra til sommeren 1944.
Peder Fjellheim kjøpte ”Elly” sommeren 1944 og døpte den om til MS Kannaskjær.
Kjenningssignal: LFWG
Båten ble nå brakt flott og slept til Kvernhusvika på Hitra for restaurering. Det ble et tålmodighetsarbeid å få motoren i gang. Bla. det store svinghjulet lot seg først løsne fra tappen etter over et døgn med kontinuerlig oppvarming!
Det ble senere - trolig i 1951 i Spjelkavik - montert en 50 hk Union som stod i båten resten av tiden. Denne ble kjøpt fra en båt som tilhørte Lysøysund Fabrikker. Trolig MS Hopen.
MS Kannaskjær ble nå satt inn i fraktefart igjen, og gikk fast med trelast mellom Namsos og Kristiansund ifbm gjenoppbygginga etter krigen. I tillegg ble det fraktet det meste av det som i dag sendes med bil. Selv om hovedtyngden av fraktinga var konsentrert om Trøndelag, Kristiansund og Ålesund, viser gamle dagbøker og regnskap at kysten fra nordnorge til Bergen var en del av arbeidsområdet.
MS Kannaskjær brant ved kai på Uthaug i 1966 pga at det tok fyr ved bysseovnen. Forsikringsselskapet dekket ikke brannen pga at ovnen ikke var godkjent, og dermed var min far både uten båt og arbeid.
Vraket ble overtatt av en sambygding som skulle ta ut motor og alt metall og jern. Dermed havnet båten i fjæra igjen et par hundre meter lenger ut i fjorden ved ”Elven-Brygga”.
Året etter ble Kannaskjær kondemnert og ble senket ved Kistein ved innløpet til Bjugnfjorden. MS Gunerus tauet Kannaskjær ut Bjugnfjorden for siste gang. En epoke var over, og en av kystens trofaste slitere var borte.
2 bilder av MS Kannaskjær før ombygging på Venesbukta i Bjugnfjorden. Personene på bildet er:
Fra høyre: Peder Fjellheim, Elida Fjellheim, Margot Stallvik?, Inger Stallvik?, Herdis Fjellheim? og Tore Venes?
Vi ser båten med det gamle rorhuset og lugarkappe. Det ble senere montert nytt rorhus med lugar, og dermed ble det frigjort mer plass under dekk i baugen.
MS Kannaskjær med dekkslast. Trolig ved Salsbruket i Namdalen. Peder Fjellheim til venstre på det nederste bildet.
Far min dreiv i fraktfart i mange år, og både han og "MS Kannaskjær" var i 50- og 60 åra trofaste slitere langs kysten. Skuta var 49 fot - eik på eik - med en 50 hk Union. Dette bildet viser tydelig hvordan man lastet den gang - før lastemerkene sin tid. Dekket måtte være skikkelig natet og tett, for sjøen gikk vanligvis langt opp på romlukene. Det var vanlig med den tyngste lasten i rommet - feks. trantønner eller jern av ymse slag - mens man som dekkslast hadde trelast eller annet lett materiale. Dette naturligvis for stabilitetens skyld. Og mye foregikk selvfølgelig med handmakt. Det var ikke alt som lot seg hive med vinsja!
Liste over de som var mannskap fra 1944 – 1966 i noenlunde kronologisk rekkefølge etter som navnene dukker fram i dagbøker og regnskap:
Erling Tårnesvik, Åfjord 1945 - ?
Petter Langlo, Leinstrand juli 1946 - ?
Sverre Jønvik, Ekne sept. 1946 - ?
M. Jønvik, Ekne sept. 1946 - ?
Kåre Johansen, Bjugn des. 1946 - ?
Ivar Sundli, Bjugn 1950 - 1956 ?
Hermann Løvstad, Bjugn 1949 – 1952 ?
Arne Wangsmo, Bjugn 1951 - ?
Aksel Weisser, Bjugn 1951 - ?
Ida Aspen, Bjugn 1952 - ?
Vidar Hansen, Trondheim? September 1956 - ?
Tore Wenes, Bjugn 1957 - 1964 ?
John Arne ?, Trondheim? 1957 - ?
Josef Brandvik, Bjugn 1955 + 18.05.1959 - ?
Rolf Nilsen, Bjugn 11.06.1958 - ?
Nedd Kvam, Trondheim? 1957 – 1958?
Arvid ”Stompen” Lund, Uthaug 1963 – 1966
Jostein Busch, Uthaug 1960 - ?
Johan Klefstad, Bjugn 1960 - ?
Johan Ugedal, Nes? 1960 - 1961 ?
?? – Løvø, Trondheim? 1961 - ?
Rolf Nervik, Bjugn mars – des. 1955
Karl Lien, Bjugn 1964 - ?
Laurits Monsvold, Bjugn 1964 - ?
Bøkenes tale:
Bøkene viser at Peder ikke tok ut hyre i 1946 og at Erling Tårnesvik og Sverre Jønvik var skippere i hver sine perioder.
Bøkene viser også – som en kuriositet – at månedshyra i 1957 (Vidar Hansen) var kr 700,-
Litt om inntektene: I 1961 var bruttoinntekt kr 39.102,13.
I 1962 var bruttoinntekt kr 39.624,75.
Ikke den store økningen, men det var da litt.
”MS Brasøvega” ble kjøpt i 1963 av Jakob Lund. Solgt videre til Alf Vorpvik i Stjørna i juli 1965 for kr 75.000,-. Nå ble den omdøpt til ”Stjørntinn”. Motor: Heimdal ?? hk.
Stjørntinn ex Brasøvega ved Munkholmen.
Skippere og mannskap
på ”MS Brasøvega”:
A. Sandvik
K. Kristoffersen
Reidar Bjørhovde
Jørgen Sand
H. S. Pedersen
Wilmar Stuanes
Kåre Sandvik, Byneset
Edmund Kristiansen, Salangen
Bård Kraft
Jakob Lund
Karl Lien
Tore Wenes
A. Standal
Bøkene viser at bla. Jakob Lund mottok hyre på Brasøvega fra 6. januar til 9. mai 1964. Av dette må forstås at Jakob seilte som skipper her i starten.
Dagbøkene viser at Peder ikke tok ut hyre på Kannaskjær i 1966. Det er imidlertid mottatt hyre fra Alf Vorpvik for januar – august 1966 på kr 13.544,55. Etter som Brasøvega ble solgt til Vorpvik i 1965, må det bety at Peder sannsynligvis ble med over som skipper dette året. Jeg regner med at dette var en god økonomisk løsning for ham; ingen økonomiske forpliktelser men sikker hyre.
Elida og Peder gift 30.12.1933
”Vårly” – tomt – kjøpt i 1952 av Aslaug Hegstad – kjøpesum kr 500,-
”Brygga” kjøpt 03.10.69 av Jakob/Svanhild Lund - kjøpesum kr 20.000.-
Solgt til Gunnar Birkeland i 1974 for kr 60.000.-
MS Gunerus var eid av Jon Ervik og Jon Holmen og ble solgt til Einar Brekstad og brukt som sandbåt. Einar Kraft begynte som mannskap et år eller to etter at Kannaskjær ble kondemnert.
MS Bøvågen ble solgt til Lofoten og ble brukt i sild- og saltfrakting der.
Einar Kraft – eier av ”Bøvågen” sammen med Olaf Østerheim forteller om ulykka:
Her mangler en del opplysninger så langt.
Oskar Skjærvø, slekt med Ragna Vikan + bror til Kåre- og Erling Johansen som het Ottar og drukna på Linesfjorden? (Usikkert) Far min var med som mannskap. Uvær under draging av garn ca. 1928-29.
Båten var hjemmehørende i Bjugn. Kilde: Einar Kraft, Bjugn
MS Mebel ST – 34 – B
Lengde:
Bredde:
Dybde: 5 fot
Byggeår: 1914
Motor: Union 20 hk
Byggeår: 1938
Mebel ble kjøpt i 1967 for kr 6.500,- av Bjarne Larsen, Lysøya i Bjugn. Det ble lånt kr 10.000.- i Bjugn Sparebank til formålet. Peder hadde båten til 1974 da den ble solgt for kr 14.200.- til brødrene ???. Mebel sank senere i kanalen i Trondheim. Videre historie er så langt ukjent. Båten ble brukt i snurrevadfiske bla i Bjugn, Stjørna og Trondheimsfjd. Også noe juksa og rundsnik etter sei. Fisken ble solgt bla i Ravnkloa, Stjørdal, på Fosen og levert som levende-fisk.
Mannskap MS Mebel:
Øystein Lien – medeier?
Jostein Krokvik
Otto Larsen
??? Hulsund
M/K Parat ble kjøpt 14.09.1942 for kr 5.000,- + reparasjonsutgifter = kr 6.251,-
Under kan du se de originale nedtegnelsene fra 1942. Dagboka sier ingenting om den videre driften, men etter som Brødrene 4 ble kjøpt året etter må vi gå ut fra at Parat kanskje ikke ble brukt i nevneverdig grad til frakt. Vi vet ingenting om størrelsen på båten, så kanskje var den for liten.
Brødrene 4 ble kjøpt i 1943
Dagboka viser at følgende personer var engasjert ifbm reparasjon av Brødrene 4:
Henry Venes, Erling Johansen, Olaf K. Rasch, Anders Bakken og Bård Kraft. Til sammen utførte disse 726 arbeidstimer. Timelønna var kr 1,50 (i 1943) og dette gir en samlet utgift til arbeidspenger på kr 1.089,-. Det var nok noen kroner det – den gang! Vi vet ingenting om båt-type, størrelse eller motor så langt.