|
Om æ aldri |
||
|
Tekst: Tommy Rodahl / Musikk: Per Einar Fjellheim |
||
|
Døra
smaill i karmen da du fòr, æ
spøtte gift om svik og - hat og hor. Og
rase rundt i rommet - som ein storm, du
kainn det her - i kveld va` du - i form. Fer
æ veit at livet vil bli verd - å levva, vess
æ itj får vætta om kor du e` hen. Æ
veit at livet vil bli verd - å levva,
om
æ aldri skoill få sjå dæ meir igjen.
Senga
grin imot mæ - tom og rar,
æ
hive` innpå sjenk i sjølforsvar.
Det
e så lett å føl sæ litt forlatt,
og
æ lure på kor du heill hus - i natt.
Og
æ trur at livet vil bli sært - å levva,
vess
æ itj får vætta om kor du e` hen. Æ
trur at livet vil bli sært - å levva,
om
æ aldri skoill få sjå dæ meir igjen.
Bestandig
må æ trø mæ ut i skiten, tunga mi e skarpar - einn ein kniv.
Hjernen
derimot - e sløv og liten, ja,
av og te heilt uten tegn te liv. Dagan
drar sæ fram som - daga må, sjøl
driv æ mèd og smile - utapå. Koffer
må æ værra stri og sta? Om
æ koinn få tatt tebake det æ sa! Fer
æ veit at livet bli` itj
verd - å levva, vess
æ itj får vætta om kor du e` hen. Æ
veit at livet bli` itj verd -
å levva, om æ aldri skoill få sjå dæ meir igjen. |