Litt om båtlivet og skipshundene
I tillegg til musikken har jeg en annen lidenskap. Bildet nedenfor sier i hvertfall noe om den saken! Snur man i tillegg opp-ned på generasjonene i familien, får bildet mening.
Vår første båt "Hugin" som fraktet oss trygt over Frohavet og mange andre leier i over 10 år. Med en Yanmar 33 hk gikk det i 6-7 knop, så vi fikk god tid til å se oss rundt. Båten er en "Trønder`n" 25 bygd i Brandsfjorden i 1983. Solgt til Stadsbygd i 2001 da vi byttet til en mer hurtiggående "Halco" 26. Dermed økte farten til ca. 20 knop og reisetida til "paradisøya" Sauøya i Froan går nå unna på 1 time og 10 minutter dersom havet er noenlunde samarbeidsvillig.
I august 2001 var vi på båttur med "Skarven", vår Halco 26. Turen gikk til Molde med forskjellige avstikkere. Her ligger vi ved gjestebrygga i Kristiansund.
Også den yngre garde i familien har tilgang til bøljan blå. Her er seilbåten "Ellevill" på 38 fot som eies og seiles av min sønn Thor Edvard og hans samboer Nina Venes. Båten er bygget i Frankrike, og er en "Jeanneau".
I slutten av juni i år (2005) ble båten seglet fra Ballangen - innerst i Ofotfjorden - tilbake til Trøndelag. Der var jeg påmønstret som "fokkeslask", og det ble en kjempefin tur sørover leia! Helgelandskysten er et eldorado for båtfolk!
Far min dreiv i fraktfart i mange år, og både han og "MS Kannaskjær" var i 50- og 60 åra trofaste slitere langs kysten. Skuta var ca. 50 fot - eik på eik - med en 50 hk Union. Dette bildet viser tydelig hvordan man lastet den gang - før lastemerkene sin tid. Dekket måtte være skikkelig natet og tett, for sjøen gikk vanligvis langt opp på romlukene. Det var vanlig med det tyngste lasten i rommet - feks. trantønner eller jern av ymse slag - mens man som dekkslast hadde trelast eller annet lett materiale. Dette naturligvis for stabilitetens skyld. Og mye foregikk selvfølgelig med handmakt. Det var ikke alt som lot seg hive med vinsja!
Kannaskjær med dekkslast. Men hvor bildet er tatt vites ikke!
Når båten er lekk, motoren er vrang, været for dårlig og gitaren er ustemt, har jeg også en annen verden jeg trekker meg tilbake til; bøkenes! Det lokale bibliotek sliter med å skaffe nok stoff om kysthistorikk og "tildragelser" som hører havet til.
Jeg er også svært fascinert av dikteren og læreren fra Jøa; Olav Duun. Hans menneskeskildringer og skjebner, i tillegg til naturbilder, er det ikke mange norske forfattere forunt å komme i nærheten av. Saftige ord og uttrykk krydrer også språket på en fin måte. Som tekstforfatter er jeg stadig på hvileløs leting etter tema, samtidig som jeg også "samler på ord". Olav Duun fungerer for meg blant annet som en uvurderlig inspirasjon, og hans skrivekunst er noe å strekke seg mot. Sååå langt er det nok ikke enkelt å strekke seg, men det er ihvertfall en fin visjon å ha.
Jeg har to hunder; Laika og Mira heter de og er henholdsvis mor og datter.
Laika er blandingshund og består av 7-8 forskjellige raser. Mira er et resultat av et eventyr mellom Laika og Hårek på Sauøya i påska 2002. Hårek er ekte Border Collie, og Laika fikk 7 flotte hvalper. Vi fikk levert alle til gode eiere, men Mira beholdt vi selv. Begge er snillere enn snill - triveligere kamerater finnes ikke!